Dialog om sosiotekniske hensyn i smidig

To halvstuderte røvere (i sosioteknisk tradisjon; en av dem vesentlig mer opplest) med noen tiår med smidigpraksis mellom seg, diskuterer seg i retning av hvilke interessante innspill STS kan gi smidig. Og hvorfor det kanskje er nødvendig.

Du kan forvente at Trond og Geir:

• forteller om sin reise inn i sosioteknikken
• deler med seg noen andre tema de har snublet over underveis, og som de mener hører hjemme i et sosioteknisk perspektiv
• har et uerbødig, men entusiastisk forhold til smidig, som uttrykt i organisasjonsutvikling, arbeidsdemokratisering, teamarbeid og -autonomi

Smidig startet i sin tid som et opprør; en lokal (organisasjonsmessig) demokratisering av måten en utviklet software på. Folkene på gulvet tok over mye av kontrollen og etablerte prosesser som var bedre tilpasset et arbeid som for det meste besto av kollektivt design.

I større organisasjoner ble imidlertid resten av organisasjonen og den operasjonelle modellen i liten grad påvirket. Tema som koordinering, målsetting, organisering, og ledelse fikk i den tidlige tiden mindre fokus, men er vesentlig mer sentrale tema for smidig i dag.

For sosialvitenskapen har disse faktorene hele tiden vært viktige tema, og den sosiotekniske tradisjonen har helt siden 50-tallet virket å ha en orientering mot veldig like målsettinger til de vi finner i smidiglitteratur og -miljø.

Kan det være noe å hente her - i faglitteratur, forskningsfunn og forståelse - for et smidig økosystem som søker å gjenoppfinne seg selv?